Vår lille familie har vært igjennom mye de siste to årene. Det har vært mange tunge stunder. Mye har skjedd og det er fortsatt ting som til stadighet må overvinnes. Men det ordner seg vel det.
Tror ikke jeg hadde klart alt det som har hendt det siste året, dersom jeg ikke hadde hatt humoren min. Humoren har vært en god planke å klamre seg fast til når det har røynet på som verst. Det å kunne klare å finne latteren i alt det som har vært trist. Jeg har alltid tøyset mye. Jeg tuller med det meste som kan tulles med. Det er vel lite som ikke er for alvorlig til ikke å kunne spøkes med. Jeg har egentlig aldri hatt problemer med å finne noe og le av. Har jeg ikke funnet noe annet, så ler jeg av meg selv. Da finner jeg jo selvfølgelig MYE… Venner sier at jeg kan være litt smågal… Skjønner ikke hva de mener med det?? Hmmmmm. Det var det her med å ta seg selv høytidelig… Jeg er nok ikke kjent for å være selvhøytidelig, er jeg redd..
Min humor er som kaffen jeg drikker; SVART!
Sånn. Da har jeg fortalt det :o)