Drit og dra, og faen ta!!! Nå gir jeg snart helt opp! [Monstermor]

Nå er jeg helt oppgitt. Igjen. Det ser ut til at det ikke er noen ende på såpeoperaen..

Var en tur innom jobben i går. Det var en god stund siden. Har ikke vært der siden begynnelsen av november. Jeg innrømmer at jeg har utsatt det litt fordi jeg ikke har følt at jeg vært velkommen der. Det har vært en del snakk som ikke har vært noe særlig positivt for å si det sånn.. Og mistro gjør det ikke akkurat hyggeligere…

Men jeg dro nå ut på jobben da. Greit nok. Men når noe av det første en blir møtt med er; ”Har du fått noen diagnose ennå, eller?” Høyt. Det var fem avkolleganene mine som sto der.. Jeg ble litt overrumpla og svarte at jeg ikke hadde. Men om jeg hadde tenkt meg om, så skulle jeg ikke svart. Det er i grunn ikke noe de har noe med. Greit at de er nysgjerrige, men det får være grenser. Som om det ikke er nok prating der fra før. Det verste var at det var en av kollegaene jeg trodde forsto hva jeg går igjennom, men...

Det går også rykter om at jeg skal slutte. Hmmm. Det visste ikke jeg.. Har virkelig lyst til å dra på besøk til jobben min igjen…..

Var hos legen i går. Det har jo ikke skjedd noe revolusjonerende, dessverre. Det ble noen celleprøver. Ellers ikke så mye nytt. Jeg har sagt i lange tider nå; At hadde jeg vært hest, så hadde jeg blitt pølse. Nå lurer jeg på om jeg skal kle meg ut som hest.

Jeg har nå vært sykemeldt i et år. Jeg er under utredning for Myalgisk Encefalopati/kronisk utmattelsessyndrom. Jeg møter en del mistro. Noen rundt meg tror ikke på meg, fordi når de treffer meg så ser jeg ikke syk nok ut. Og de som de har hørt om som har ME, ligger i mørkt rom og tåler ingenting av lys eller lyd. Så selvfølgelig kan jeg umulig ha det! Det er faktisk under 25% av ME-pasientene som er så syke..

De aller fleste med ME er som meg. De ser ganske friske ut og virker helt greie. Men det som ikke synes utad, er hvordan de er når de er hjemme hos seg selv. Det synes ikke så mye at en har vondt i kroppen eller går med konstante smerter. Eller at formen er helt rævva dagen etter en har vært og truffet venner til middag.

Det er frustrerende å ikke få vite noe. Jeg har blitt lovet svar på prøver som er tatt, gang på gang. Jeg er i ferd med å miste troen på at det skal kunne gå an å stole på enkelte leger. Og jeg er i ferd med å miste troen på meg selv.. Kanskje jeg bare faker? Kanskje jeg bar innbiller meg dette? Kanskje jeg egentlig bare lurer alle, meg selv inkludert?? Jeg har funnet ut at det finnes utrolig mange eksperter rundt meg. Så hvorfor i helvete kan de ikke hjelpe meg da?? Besserwissere og annet søppel kan ryke og reise!

Sånn. Ferdig.